VIGNO er en forkortelse for «Vignadores de Carignan» og ble til i 2010 gjennom et samarbeid mellom tolv chilenske vinprodusenter. Det unike med samarbeidet er at både små produsenter og store internasjonale vinselskaper slår seg sammen for å kunne skape en vin som garanterer konsumenten et produkt med lokal karakter av høy kvalitet.
Reglene for å bruke vinmerkevaren VIGNO er som følger:
- Vinen må inneholde 65 % eller mer av druetypen Carignan
- Carignan-druene må komme fra gamle vinstokker fra den tørre delen av Maule (Secano Interior)
- Vinstokkene må være 30 år eller eldre
- Kunstig vanning er ikke lov
- Minimum to års lagring før salg
Carignan-druer fra gamle vinstokker som modnes helt i et varmt klima, vil gi en meget bra vin. Dette fordi den modne frukten maskerer det naturlig høye tannin- og syrenivået i druen. Gamle vinstokker gir lavere avling som gir økt konsentrasjon i hver drue.
I følge VIGNO er vin laget av Carignan fra denne tørre delen i Maule helt unik. Jordsmonnet i Maule er næringsfattig og består av rød leire, mye granitt og kvarts. Klimaet er preget av høye temperaturer på dagen og kjølige temperaturer om natten forårsaket av kjølige vinder fra havet. Selv om klimaet er tørt, er det likevel noe nedbør i dette området som gjør at kunstig vanning ikke er nødvendig. Landskapet i Maule er bølgende, bestående av åser oppdelt av elver med brede grusbredder, som gir ulike eksponeringer for solen. Jordsmonnet, de gamle vinstokkene, topografien samt klimaet gir ypperlige groforhold for at Carignan kan oppnå sitt største potensial.
Carignan ble innført for å hjelpe vinbøndene etter jordskjelv
I 1939 var det et alvorlig jordskjelv som medførte store ødeleggelser for vinbøndene i Maule. Som følge av dette innførte den chilenske regjeringen insentiver for å plante den nylig innførte vindruen Carignan i et forsøk på å forbedre kvaliteten på de lokale røde vinene og hjelpe de lokale vinbøndene.
Men populariteten til Carignan gikk etter hvert ned fordi de stadig aldrende vinstokkene ga mindre avlinger og lettere kunne bli angrepet av oidium. I mange tilfeller ble rett og slett vinmarkene forlatt. Andre ble halvhjertet tatt hånd om. Som følge av dette sank etterspørselen og dermed prisen.
Men så, på midten av 1990-tallet, da det internasjonale markedet også etterspurte vin av høyere kvalitet, var det noen fremtidsrettede vinprodusenter som så potensialet i disse gamle vinstokkene og begynte å lage vin fra dem igjen. Etter hvert var det flere som fulgte etter. Grunnlaget for VIGNO ble lagt. I dag er det over 15 medlemmer i organisasjonen og enda flere viner som har blitt lansert med navn VIGNO. To av dem finnes nå på Vinmonopolet.
