Noen viner er bedre egnet for lagring enn andre. Lagring av vin har utviklet seg enormt gjennom historien. Fra gamle leirkrukker til high-tech vinskap og moderne vinkjellere. Vin er et levende produkt med begrenset levetid, men med et godt utgangspunkt og riktig lagring kan en vin tas til nye høyder.
Under finner du tips for hvordan å finne ut om en vin egner seg for lagring, hvordan du best lagrer vin og hva du burde tenke på under lagring.
Ingen lagringsvin uten kvalitetsdruer
Å lage vin med potensial for langtidslagring er en sofistikert og tidkrevende prosess. Druene må komme fra spesielt gunstige vinområder hvor både klima og jordsmonn gir druer av høy konsentrasjon og kvalitet. Druene bør håndplukkes, og hvert steg i vinifikasjonen må overvåkes nøye. Disse vinene lagres oftest både på fat og flaske før de slippes på markedet og produseres i et begrenset antall, noe som gjør at både verdi og etterspørsel øker.
Modning og lagring
Lagringsvin har lang modningstid, både i vinmark og i vinkjeller. Langsom modning av druene i vinmarken er med på å utvikle konsentrasjon, fruktighet, syre og sukkerinnhold. Lang lagringstid på fat bidrar til økt kompleksitet og harmoni, og vinen vil utvikle nye smakstoner over tid. Enkelte viner kan lagres i flere tiår og oppnå helt unik karakter. Det er de mer strukturerte og konsentrerte vinene med høyrere tannininnhold og syre som har best potensiale for lagring over lengre tid.
Hva skjer med vin som lagres over tid?
Når en vin lagres over tid, enten på fat eller flaske, utvikler vinens karakter seg. Fargen på rødvin endres fra en frisk og intens rødfarge, gjerne med blå eller lillatoner, til mer duse rødfarger med brune nyanser. Friske og fruktige dufter som var til stede da rødvinen var ung, erstattes av det som kalles sekundær- og tertiære aromaer, som f.eks. tørket frukt, modne plommer, toast, vanilje, lær, lakris, skogbunn, sedertre, sopp, mørk sjokolade og tobakk.
Fargen på hvitvin utvikler seg fra lys strågul eller grønngul til dypere gylne toner, og kan få en ravfarget nyanse. De friske, fruktige og florale aromaene i ung hvitvin erstattes av sekundær- og tertiære aromaer, som honning, nøtter, tørket aprikos, kandisert sitrus, brød og smør. Smaken blir fyldigere og mer intens, med en rikere tekstur og en lang, kompleks ettersmak med god dybde og karakter.
Lysforhold
Lys, og spesielt ultrafiolett (UV) lys kan være skadelig for vin, og kan bryte ned organiske forbindelser og forårsake uønskede kjemiske reaksjoner. Dette kan ødelegge vinens aroma, farge og smak over tid. Det er best å oppbevare vinflasker i et mørkt eller svakt opplyst rom.
Temperatur
Skal du lagre vin er stabil temperatur særdeles viktig! Ved for høye temperaturer kan vinen gjennomgå kjemiske reaksjoner som kan bidra til tap av aroma, smak og farge. På den andre siden kan for lave temperaturer hindre vinen i å utvikle seg best mulig. Unngå derfor å oppbevare vin i områder med ekstreme temperaturer, eller på steder med temperatursvingninger. Vin bør lagres ved jevn temperatur; hvitvin på 6°-10° grader og rødvin på 14° – 18 °grader.
Ventilasjon
God luftsirkulasjon er avgjørende for vinlagring, da den motvirker overdreven fuktighet og reduserer risikoen for muggdannelse på korkene. En viss grad av fuktighet er imidlertid viktig for å holde korken fuktig og forhindre lekkasjer; ideelt sett bør fuktigheten ligge mellom 50-80%. I tillegg anbefales det å lagre vinflaskene liggende, slik at vinen får kontakt med korken og holder den fuktig. Dette hindrer uønsket oksygen i å trenge inn, noe som kan skade vinen.
Vintips!
Chile leverer viner med meget godt lagrinspotensialet
Cabernet Sauvignon fra Puente Alto i Chile er kjent for sitt betydelige lagringspotensial. Området har et terroir som gir optimale vekstbetingelser og kan dermed dyrke druer av eksepsjonell kvalitet med høy fruktkonsentrasjon, god syre og faste tanniner – et perfekt utgangspunkt for lagringsvin i verdensklasse.
